David Bohm. En mann malplassert

I det 20. århundrets panorama av fysikk og filosofi fremstår David Bohm som en ledende skikkelse, i stand til å overskride grensene mellom vitenskap og åndelighet. Hans ideer om implisitt orden og holografi påvirket ikke bare kvantefysikken, men åpnet også nye veier for samtidens filosofiske tenkning.
Bohm ble født i 1917 i Wilkes-Barre, Pennsylvania, i en familie av jødisk opprinnelse. Bohm vokste opp i en tid preget av globale konflikter og politisk uro - tenk bare på den store depresjonen og andre verdenskrig - og utviklet en umettelig nysgjerrighet for verden rundt seg. Han tok en doktorgrad under Robert Oppenheimer ved universitetet i Berkeley.
Den vitenskapelige revolusjonen som preget kvantefysikken på 1930- og 1940-tallet, førte til en oppblomstring av teorier som utfordret den menneskelige intuisjonen. Men mens mange fysikere viet seg til kompliserte matematiske strukturer, fokuserte Bohm på en enkel, men dyptgripende idé: den om en "implisitt orden". I motsetning til "eksplisitt orden", som representerer den manifeste, observerbare virkeligheten, refererer implisitt orden til et dypere nivå av virkeligheten, en slags underliggende orden som forbinder alt som eksisterer.
Denne ideen ligner på eldgamle konsepter i filosofiske og åndelige tradisjoner, som taoismens Tao eller hinduismens Advaita Vedanta, som antyder en slags grunnleggende enhet mellom alle ting. Bohm hevdet at vår virkelighetsoppfatning er begrenset, og at vitenskapen bør forsøke å utforske skjulte dimensjoner for å komme frem til en mer fullstendig forståelse av universet.
Bohm utarbeidet ikke bare vitenskapelige teorier; hans ønske om en åpen og oppriktig dialog førte til at han samarbeidet med blant andre filosofen Jiddu Krishnamurti, som han hadde en lang og fruktbar intellektuell utveksling med.
En av Bohms mest minneverdige setninger står igjen:
"Vårt syn på verden forstyrres av fragmenteringen mellom tingene og mellom oss og det vi observerer".
Dette utsagnet oppsummerer perfekt hans overbevisning om at det var nødvendig med en integrativ og holistisk tilnærming for virkelig å forstå virkeligheten.
Selv om Bohm var dypt forankret i vitenskapen, strakte visjonen hans seg langt utover laboratoriets grenser. I "The Wholeness and the Implicate Order", et av hans mest berømte verk, utgitt første gang i 1980, legger Bohm frem sine ideer om den implisitte orden og virkelighetens natur. I boken skriver han blant annet
"Hologrammet er et eksempel på hvordan hver del inneholder helheten. Hver del inneholder informasjon, og delene er avhengige av hverandre.
David Bohms liv og verk inviterer oss til å utforske ikke bare fysikkens lover, men også de dypere forbindelsene mellom vitenskap, filosofi og åndelighet.
De "epigrafiske" definisjonene av hans menneskelige reise kan oppsummeres slik:
En tenker over alle grenser: Bohm utforsket det som lå utenfor vitenskapens aksepterte grenser, og beveget seg inn på filosofiens og metafysikkens område.
Helhetens fysiker: Han trodde på et holistisk syn på universet, der alt henger sammen, noe som kom til uttrykk i hans teori om implisitt orden.
Vitenskapens rebell: Hans ideer, som ofte gikk på tvers av tidens dominerende tenkemåte, gjenspeilte en uavhengig og innovativ ånd.
En søker av fundamental enhet: Bohm hadde som mål å oppdage den skjulte enheten som ligger til grunn for fenomenverdenen.